Digital markedsføring – hardt arbeid som lønner seg

12705697_10153284632067204_7571179222570220558_n


Nå er vi ferdig med valgfaget «digital markedsføring» og jeg ønsker å dele litt av mine opplevelser og erfaringer med dere. Er du usikker på om du skal velge digital markedsføring som valgfag? Da har du kommet på rett plass!

Faget er delt opp i tre ulike moduler, bestående av fire forskjellige- men svært dyktige forelesere. 

Første modul – Digital økonomi og forretningsmodeller med Arne Krokan

I denne modulen vil du tilegne deg fordypet kunnskap og forståelse for hva som utgjør et digitalt samfunn. Ikke bli skremt av ordene “digital økonomi” selvom du nylig hadde bedriftsøkonomi – de to kan ikke sammenlignes. Du vil forstå sentrale begreper som transaksjonskostnader, nettverkseffekter og commoditysyndromet som er en del av delingsøkonomien. Du vil lære deg mye av det du trenger å vite om forretningsmodeller og forretningsutvikling, og det er generelt mye positiv kunnskap å innhente i denne delen av faget. Du vil også måtte opprette en blogg, noe som kanskje ligger litt utenfor komfortsonen din akkurat nå, men tro på meg når jeg sier at det kommer til å gå overraskende fint. 

Andre modul – Digital markedsføring med Anastasia Mariussen & Karl Philip Lund

Nå har du allerede fått en “behind the scenes” innføring i digital markedsføring fra den første modulen, hvor du lærte om den digitale økonomien som må ligge til rette for å oppnå suksess i den digitale markedsføringen. I denne modulen får du kjennskap til de seneste trender og utviklinger innen digital markedsføring. Sentrale begreper er e-markedsføringsplanlegging, digitale markedsføringsstrategier og e-markedsmix. Begreper som rett og slett definerer god markedsføring på nett. Du vil også lære mye om Google AdWords da en eksamen vil omhandle dette. Er du ikke nysgjerrig på hvordan oppnå trafikk på nettsteder? Både i Google Search, på bloggen og hvordan andre får det til vil du også lære deg. I denne modulen lærte jeg utrolig mye små tips og triks som jeg ikke ville vært foruten i dag. 

Tredje modul – Sosial kommunikasjon med Cecilie Staude

I den tredje og siste modulen av semesteret vil du få et innblikk i fenomenet sosiale medier og hvilken effekt blant annet dette har på moderne forretningsdrift. Du vil lære om sosial demokratisering, politisk kommunikasjon, merkevarebygging i sosiale medier, sosiale virksomheter og sosialt lederskap for å nevne noe. Du trodde kanskje du kunne mye om sosiale medier fra før av (det gjorde hvertfall jeg), men det vil vise seg at det er så vanvittig mye mer enn bare Facebook, Instagram og Snapchat som utgjør sosiale medier. Hvis du klarer å forstå verdien av sosial kommunikasjon, så kan det åpne mange dører i fremtiden. 

Så til mine erfaringer:

Da jeg søkte på dette valgfaget hadde jeg ikke gått ordentlig i dybden på faget og pensum, og visste egentlig ikke helt hva jeg gikk til. Likevel hadde jeg opparbeidet meg en rekke forventninger til semesteret. Høyskolen Kristiania er ingen spøk, det krever hardt arbeid og fokus hele veien. Med alt fra 6-8 eksamener i løpet av et semester er det ikke unaturlig å bli noe sliten. Slik jeg så det skulle valgfaget bety et litt roligere semester. “Ett fag, herregud så deilig!”. Fikk et lite slag i ansiktet på første forelesning da, for å si det sånn. Dette ble ikke et roligere semester slik jeg hadde håpet, men det jeg med hånden på hjertet kan si, er at dette semesteret er det semesteret hvor jeg både har lært mest og opplevd mest. Tidligere har jeg tatt meg selv i å tenke i enkelte fag at “hvordan kan jeg bruke dette i arbeidslivet?”. Den følelsen sitter jeg ikke igjen med våren 2016. Jeg har lært så utrolig mye av hver enkelt foreleser som jeg kan ta med meg videre i arbeidslivet. Det er nok ikke uten grunn, da de fire foreleserne vi har hatt dette semesteret er de mest engasjerende og inspirerende jeg har hatt. Det har virkelig hatt mye og si. Liker du ikke sjefen, vil du med stor sannsynlighet trives mindre på jobb. Er foreleseren kjedelig og uten lidenskap for faget, nei da er det ikke like enkelt å følge med heller. 

Digital markedsføring har i bunn og grunn vært det beste faget hittil i studiet mitt. Men det har også vært mye takket være den sammensveisede gjengen vi studentene har blitt. En tur til Dublin ved starten av semesteret gjorde at vi faktisk klarte å oppnå et klassemiljø. Det har jeg savnet tidligere, og det har gjort at jeg har turt å rekke opp hånden, turt å spørre, og turt å gå ut av komfortsonen. Det å vite at du ikke er alene om å blogge er veldig betryggende. Vi har alle fått de samme oppgavene, de samme redskapene og hadde de samme utgangspunktene. Nå er det bare opp til deg selv å gjøre en innsats! Digital markedsføring innebærer hardt arbeid, men som virkelig lønner seg.

12705214_10153455800400765_2904216764431932105_n

Avslutningsvis vil jeg bare si tusen takk til foreleserne mine Arne Krokan, Anastasia Mariussen, Karl Philip Lund og Cecilie Staude for et utrolig lærerikt semester!

«BliVakker» på Instagram

instagram-logo-blog


I dette innlegget skal jeg analysere en selvvalgt virksomhet og deres bruk av én sosial mediekanal. Jeg har valgt å analysere BliVakker og deres Instagram siden jeg analyserte nettbutikken i mitt forrige blogginnlegg, samt at det er en virksomhet som har stor synlighet i sosiale medier. Minner om at det som blir skrevet i dette innlegget er mine personlige meninger, erfaringer og råd. 

Hvorfor Instagram?

Instagram er en bilde- og videodelingstjeneste der omkring 1,9 millioner nordmenn har en profil, hvorav 1,8 millioner er brukere av tjenesten. For en virksomhet kan Instagram på mange måter bidra til merkevarebygging, markedsføring og økt synlighet blant både potensielle kunder og eventuelle konkurrenter. 

Skjermdump fra Ipsos
Skjermdump fra Ipsos

Ifølge Ipsos er ikke Instagram den mest brukte mediekanalen, men jeg mener likevel at det er en svært viktig en. Personlig åpner jeg Instagram-appen mer enn både Facebook- og Twitter-appen, selvom jeg ikke er like aktiv til å publisere ting selv. Jeg følger venner og familie, kontoer som gir meg inspirasjon, bloggere, politikere, nettbutikker, kontoer relatert til miljø og veldedighet m.m. Med andre ord er interessene mine godt og blandet når det gjelder Instagram – og det er nettopp det som er så fint. Brukeradferden min på Instagram er i stor grad egosentrisk, jeg følger de som interesserer og engasjerer meg – er du som aktør kjedelig, da trykker jeg bare på “unfollow”. Denne typen brukeradferd tror jeg mange har. Jeg tror at ingen (les. svært få) synes det er givende å måtte scrolle ned en evighet før man finner et bilde/video som er interessant. 

Hva kan en virksomhet bruke Instagram til?

Visuell kommunikasjon. Instagram er en mediekanal som går under kategorien visuell kommunikasjon. Visuell kommunikasjon er formidling av ideer, informasjon, nyheter, produkter m.m ved hjelp av bilder og synsinntrykk. For en aktør er denne formen for visuell kommunikasjon ofte kort, objektiv og konsis. For en privat eller personlig bruker kan denne formen for visuell kommunikasjon både være objektiv og subjektiv. “Kommunikasjonsforeningen deler at hele 90% av påvirkningskraften i kommunikasjon er nonverbal ifølge forskning.” – Idium.no. Når vi snakker om visuell kommunikasjon så er budskap et viktig nøkkelord. Mennesker er visuelle, og her har virksomheten mulighet til å sende emosjonelle budskap på en unik måte, og virkelig engasjere brukeren. 

Markedsføring på et annet nivå. Som jeg skrev i innlegget mitt om årets aktuelle markedsføringstrender, så blir vi mennesker eksponert for markedsføring daglig – enten det er bevisst eller ubevisst. Dette tror jeg gjør at vi skaper en slags form for et kognitivt filter. Selv om markedsføringen er der, så har den likevel en tendens til å bli usynlig. Når et menneske opplever så mange ulike inntrykk i løpet av en dag er det viktig for en aktør at markedsføringen virkelig skiller seg ut, noe som også gjelder på Instagram. I all scrollingen på Instagram vil man få mye inntrykk, og det er essensielt at virksomheten virkelig kan by på noe interessant for å bli lagt merke til. Klarer man det, vil man oppnå følgere. Klarer man å opprettholde en god profil, vil man også oppnå lojale følgere. 

Content marketing eller innholdsmarkedsføring er ikke et nytt fenomen. “Innholdsmarkedsføring er en markedsføringsteknikk hvor man skaper og distribuerer relevant og verdifullt innhold for å tiltrekke seg, etablere en relasjon med og engasjere en tydelig definert målgruppe – med et mål om å stimulere til lønnsom kundeadferd.” – Markedsheltene.no. Det er en vesentlig forskjell mellom innholdsmarkedsføring og tradisjonell reklame. La oss bruke BliVakker som eksempel; innholdsmarkedsføring tilfører gjerne mottakeren (i dette tilfellet brukeren) verdi i form av sminketips, tips og råd vedrørende helse og skjønnhet, anbefalinger o.l. Mens tradisjonell markedsføring i stor grad er forstyrrende reklame for mottakeren i form av reklame på tv, kollektiv transport, offentlig reklame og andre måter å oppnå vår oppmerksomhet på. Hvilken form for markedsføring tror aktørene at vi egentlig liker best? Jeg foretrekker innholdsmarkedsføring hvor jeg som bruker i stor grad kan bestemme selv hva jeg ønsker å bli eksponert for og ikke. 

Ståle Lindblad som blogger om verdiskaping i sosiale medierhar skrevet et veldig interessant innlegg. Overskriften er «Hvis jeg var kunden min» og handler om hva han ville sett etter i sine egne egenskaper. Hva hadde han hatt lyst til å høre, se eller lese dersom han var sin egen kunde. 

Mitt favorittspørsmål er: «Hvilket innhold ville jeg like å se hvis jeg var kunden min?» – Ståle Lindblad.

Dette innlegget er en tankevekker. Både i livet generelt og i sosiale medier tror jeg vi er så opptatt av å tenke på hvordan vi kan tilfredsstille alle andre, på en måte at vi glemmer å se ting fra vår egen synsvinkel. Det er jo det dette innlegget her handler om, hvordan BliVakker kan tilfredsstille følgerne sine eller kundene sine. Kanskje de som står bak Instagramkontoen til BliVakker faktisk bør sette seg inn i følgernes situasjon og tenke etter selv, “hva er det vi som følgere av denne kontoen faktisk vil se og høre?”. Ståle sier følgende; ikke let etter den perfekte posten. Del innhold du selv vil se i nyhetsstrømmen jevnt og trutt, så vil du sakte men sikkert bygge opp et publikum. Gjør du det, så vil du kanskje finne den perfekte posten. 

Instagram annonsering. Annonsering på nett er rett og slett betalt oppmerksomhet utenfor egne kanaler. Et eksempel på brukere av Instagram annonsering er de norske topp-bloggerne. En bedrift betaler bloggeren for å markedsføre deres produkter på Instagram. Dette er et knep bedrifter gjerne bruker for å nå ut til målgruppen sin på en enkel måte. Et annet tilfelle (som er relativt nytt) er at norske selskaper selv kan annonsere på Instagram, og ikke via en andre person som en blogger eller kjent profil. Dette reagerte mange Instagram brukere på, da de ønsket å ha en tjeneste som var fri for reklame. Selv om det kanskje er lite tilfredsstillende for enkelte brukere, kan dette være en svært effektiv måte å nå ut til målgruppen på for en bedrift. Som nevnt er det ofte ikke verre enn å bare trykke “unfollow.” 

Ikke glem hvem målgruppen er

Strategi er å velge en retning og implementere som et helvete – Karl Philip Lund

I Rema 1000 pleier de å si at kunden er sjefen, og dette er så utrolig sant. Betydningen av å klare å engasjere brukeren er avgjørende, da det er de som sitter på makten – forbrukermakten. Du må vite hvem målgruppen er og velge en strategi. 

 

BliVakker på Instagram

“Målgruppen er kvinner, og den typiske kunden er mellom 20 og 50 år.” – Netthandel.no. 
Her ble jeg faktisk litt overrasket, for ut i fra kontoen deres på Instagram å dømme ser det ut som om majoriteten av følgere er unge jenter i en alder av 10 år og oppover. Jeg bestemte meg for å scrolle raskt nedover følgerne deres for å se om jeg kom over noen av det mannlige kjønn, det gjorde jeg ikke. Likevel reklamerer de for herreprodukter titt og ofte. De har en svært rotete profil hvor førsteinntrykket er rosa, emojies og skrivefeil. Med andre ord, ikke et inntrykk jeg tror 20+ åringer blir engasjert av. En strukturert profil som likevel skiller seg ut ville gjort mye for synsinntrykket. De har åpenbart oppnådd en tilhengerskare, noe som er et svært positivt utgangspunkt. Her handler det mye om det estetiske, og småfeil jeg som bruker ikke finner hverken interessant eller som vekker min kjøpelyst. 

13287975_10154317646169749_1035979212_o

 

Bruken av hashtags, bilder og inspirasjon

BliVakkers bruk av hashtags “#” er noe rotete og rart. Se for eksempel dette bildet: 13313562_10154317685664749_1035996499_o

Hvor relevant er det å bruke hashtags som #seng og #bed? Det har såvidt jeg vet lite med deres nettbutikk eller produkter å gjøre. Her anbefaler jeg BliVakker til å lese litt grundig på hvordan få best utbytte av Hashtags, eksempelvis via Hashtag-skolen som tilbyr gode og relevante tips. Jeg husker det ble nevnt i en forelesning at Hashtags på Instagram og i andre sosiale medier er veldig god markedsføring, da man potensielt kan nå ut til mange nye følgere, samt at det legger igjen noen slags spor som gjør at man lettere kobles opp mot hverandre. Fra virksomhet til bruker og omvendt. Apropos bildet over, som er et såkalt “inspirasjonsbilde”, her kan det kanskje være gunstig å droppe hashtags? Eller rett og slett bare droppe bildet. Personlig følger jeg ikke nettbutikker på Instagram for inspirasjonsbilder, men for å få oppdateringer på nye produkter, kanskje se andres erfaringer med ulike produkter, og generelt ting som er relatert til varene/tjenestene de tilbyr. Inspirasjon henter jeg heller fra kontoer som har dette som motivasjon. En så vellykket nettbutikk som BliVakker.no som også har utmerket seg i kosmetikk-bransjen, burde kanskje holde seg til det de kan best. Og forsøke i den grad det er mulig å skille seg ut fra konkurrentene samtidig som de engasjerer brukerne. Kanskje en vrien balansegang, men absolutt mulig.

På Instagram har bildene (etter min mening) alt å si. Det sier seg selv i og med at det er en bildedelingstjeneste. Gode bilder er alfa omega, og når man sier at et bilde kan si mer enn tusen ord, så stemmer det. Men hvordan får man gode bilder, som virkelig “snakker” til den man ønsker å engasjere? I artikkelen «What Makes an Image Popular?» skrevet av Khosla, Sarma og Hamid, ser vi viktigheten av god bildekvalitet. I form av bildekvalitet nevnes det at lyse, klare farger og generelt god kvalitet øker sannsynligheten for at bildene blir mer populære. Videre står det “det kan tenkes at en en bruker som laster opp raffinerte fotografier, over tid, akkumulerer et større antall tilhengere. Dette kan samle en sterkere innflytelse gjennom nettverket og dermed føre til økt popularitet av bilder lastet opp av denne brukeren.” Med dette tror jeg de mener at god bildekvalitet fra start til slutt viser en form for seriøsitet fra den som publiserer, og det vil potensielt føre til nye følgere, og lojale eksisterende følgere. 

Når det gjelder BliVakker på Instagram vil man raskt legge merke til at bildekvaliteten ikke alltid er like god, dessverre. Likevel er ikke alt de poster irrelevant, og de har mye fine bilder med mye detaljer også. Jeg synes det er positivt at de reposter bilder av kunder som er fornøyd med sine kjøp hos nettbutikken. Dette vil i form av prinsippet sosiale bevis kanskje føre til at andre får et bedre helhetlig inntrykk av virksomheten. Vi mennesker tendenserer å føle oss tryggere på noe, dersom noen andre viser at de har gode opplevelser først. Det at de reposter kundenes/følgernes bilder viser også at de er opptatt av følgerne – så fremt som god omtale. I og med at bildene BliVakker legger ut på Instagram er fargerike og med mye detaljer, kan det være en fordel å bruke tykke hvite rammer på bildene som vil gi illusjonen av en luftig og ryddig profil. Bare dette lille tiltaket kan bidra til å løfte helhetsinntrykket betraktelig. Noe som er populært blant kosmetikkbransjen på sosiale medier er slike tutorialvideoer som for eksempel viser enkle sminketips o.l som enhver ikke-profesjonell person kan benytte seg av. Jeg ser at BliVakker har noen slike videoer, men de kunne godt hatt fler. Et tips er også å forsøke å ta med følgerne “behind the scenes” i ny og ne, eksempelvis slik Kylie Jenner gjør på Snapchat da hun viser produksjonen av de populære lipsglossene sine. Dette er en fin måte å få kundene engasjert i bedriften på, og ikke bare i produktene de tilbyr. 

En god Instagramkonto krever så lite

Skjermbilde 2016-05-26 kl. 11.15.49

På nett florerer det av tips til hvordan en bedrift/virksomhet enkelt kan skape en engasjerende, livlig og aktuell Instagramkonto. Jeg likte spesielt synlighetsbloggen sine 10 tips. Jeg tror det desidert viktigste og avgjørende faktumet er at man må vite hvem målgruppen er. Deretter bør det ligge i bakhodet under alle strategiske avgjørelser. Kommuniser med leserne dine på en visuell og engasjerende måte, så er mye gjort allerede. Målet behøver ikke nødvendigvis alltid å være salg, men å oppnå oppmerksomhet. 


Øvrige kilder:

 

Sosial kommunikasjon av Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen, 2013

Ståle Lindblad – Video 1 (BI, 29. mars)

Ståle Lindblad – Video 2 (BI, 29. mars)

Ståle Lindblad – Video 3 (BI, 29. mars)

 

 

Nettbutikkvurdering av BliVakker.no

Blivakker

BliVakker.no er en nettbutikk som hovedsaklig tilbyr kosmetikk og kosmetisk tilbehør, men de fører også et lite utvalg klær. Nettbutikken ble opprettet i 2007 og ble blant annet kåret til Folkets Nettfavoritt i 2015. I dette innlegget vil jeg vurdere nettbutikken basert på Ehandel.com sine ti vurderingskriterierSom en del av oppgaven vil jeg også komme med forbedringsforslag, samt gi et terningkast for hver av kriteriene. 

1. Førsteinntrykk

BLIVAKKER
Skjermdump fra nettbutikken

Førsteinntrykket jeg får av nettbutikken er overraskende positivt. Sammenlignet med et par lignende norske nettbutikker synes jeg at BliVakker.no virker ryddig og organisert. Dette anser jeg som svært viktig, da førsteinntrykket kan være avgjørende for om en ønsker å fortsette handelen. Logoen oppe i venstre hjørne indikerer at forbrukeren er kommet til riktig nettbutikk, fargene er feminine og iøynefallende og deres populære produkter er strategisk plassert på forsiden. I utgangspunktet er inntrykket mitt “so far, so good”. Positivt at de har rettet stor oppmerksomhet mot søkemenyen, da nettbutikken består av veldig mange merkevarer, og det gjør det enkelt for meg som potensiell kunde å søke etter et spesifikt produkt på en svært enkel og rask måte. Dog savner jeg en “logg inn/register deg”-meny som etter min mening bør være lett tilgjengelig slik at man kan gjøre unna den prosessen før varer blir plassert i handlekurven. Det kan også bidra til at betalingsprosessen foregår raskere. Ellers må jeg si at det ikke er mye å plukke på når det gjelder førsteinntrykket av siden. 

Terningkast: 5

2. Synlighet

Ved å Google “blivakker.no” vil man umiddelbart få et overblikk over nettbutikkens webadresse og reklame. Googler man derimot “nettbutikk sminke”, vil man raskt oppdage at BliVakker.no ikke vises umiddelbart i hverken organisk eller betalt søk. BliVakker.no må du scrolle deg ned til, helt til du ser nettstedet som nummer elleve i Google. De har med andre ord lav organisk synlighet.  

Skjermbilde 2016-05-22 kl. 15.32.19

Slik bildet viser skulle man ikke tro at nettbutikken benytter seg av Google Adwords. For å forsøke å finne ut om de benytter seg av Google Adwords, valgte jeg å søke på et av BliVakker.no’s topp-produkter «Shela`s» for å se om det ville påvirke rangeringen av nettbutikken på noen måte. Og det gjorde det! Ved å Google shelas ser vi gode resultater både i Google Search og i Google Shopping – og ikke minst ser vi BliVakker.no er en stor aktør innen dette merket. Skjermbilde 2016-05-22 kl. 15.56.18

Det norske markedet for kosmetikk er blitt digert, og det oppstår en stor konkurranse grunnet dette. For fremtiden vil jeg anbefale nettbutikken å benytte seg av Google Adwords for å gjøre noen ytterligere tiltak i denne bransjens konkurranse. For å sikre seg en bedre rangering i organiske søk kan det være en fordel å kjøre Adwords-kampanjer med søkeord rettet mot eksempelvis ‘nettbutikker, kosmetikk Norge, norske nettbutikker sminke’ osv. I dagens konkurranse er synlighet et svært viktig kriterie, ettersom forbrukeren ikke alltid har spesifikke merkevarer i bakhodet når de handler. 

Terningkast: 3

3. Brukervennlighet

Nettbutikken har bra brukervennlighet både fra PC og mobil – faktisk kan den oppleves noe ryddigere via mobile enheter. På PC opplevde jeg første gang at lastetiden var noe treg, men da jeg gikk inn både andre og tredje gang var det raskt og problemfritt. Blivakker.no har både gode søkefunksjoner og navigasjonsmåter. Som nevnt tidligere er deres søkemeny veldig positiv og har en aktuell plassering i øyehøyde på forsiden. Med gode søkefunksjoner og navigasjonsmåter mener jeg at hovedmålet bør være at ting går raskt – noe det virkelig gjør på BliVakker.no. Det eneste som utpeker seg, er at når jeg er på nettbutikken via PC og skal klikke på ulike produkter via menyene, så står ikke menyen stille (om det gir mening).Skjermbilde 2016-05-22 kl. 16.38.28Ønsker jeg for eksempel å sveipe rett over til “sminkesett”, så må jeg dra markøren ned til “pudder” for så å kunne trykke på sminkesett. Gjør jeg ikke dette, vil jeg hoppe ut av menyen. Dette er riktignok småplukk, men nok til at jeg vil gi nettbutikken et lite trekk når det gjelder brukervennlighet. 

Terningkast: 5

4. Kjøpsprosess

Personlig har jeg til gode å handle hos BliVakker.no, da jeg foretrekker å kjøpe kosmetikk i en fysisk butikk. Skulle jeg bestemme meg for å handle i på nett, kan jeg med sikkerhet si at jeg vil føle meg trygg hos BliVakker.no. Øverst til høyre på siden har nettbutikken et «infosenter» hvor vanlige spørsmål blir besvart. Skjermbilde 2016-05-22 kl. 17.16.32

Dette vet jeg av erfaring at de fleste seriøse nettbutikker har, noe som er veldig positivt. Minuset her er at man må være innlogget for å kunne sende en melding via kundeservice, dersom du har et spørsmål som ikke allerede er blitt besvart ovenfor. Dersom jeg var en potensiell kunde og lurte på noe, men likevel ikke hadde lyst til å kjøpe noe, så er dette en negativ opplysning for meg. Jeg vil ikke ta meg tiden til å registrere meg pga et spørsmål, og kan heller ty til en annen lignende nettbutikk som er mye mer åpen. Jeg ville foreslått at alle kan benytte seg av meldingssystemet – kunde eller ikke. 

Når det gjelder selve kjøpsprosessen så virker den trygg. BliVakker.no reklamerer for;

Skjermbilde 2016-05-22 kl. 17.25.04
Ikke alle lignende nettbutikker tilbyr gratis frakt, like rask levering og kostnadsfri betalingsutsettelse, så dette bidrar til at BliVakker.no skiller seg ut på en positiv måte. 

I nettbutikken finner man de vanligste betalingsalternativene, men her savnet jeg PayPal. PayPal tillater deg å betale ved å kun taste inn ditt personlige passord, så trekkes pengene fra konto umiddelbart. Nettbutikken er sertifisert som en trygg e-handel for alle e-handlere. Det blir vel ikke mer sikkert enn det? 

Skjermbilde 2016-05-22 kl. 17.28.46

Terningkast: 5

5. Teknologi/hastighet

Jeg nevnte kort hastigheten til nettbutikken ovenfor, og den virker helt ok. Ikke noe som utmerker seg hverken negativt eller positivt, men absolutt brukbart i forhold til mine forventninger som kunde. I 2006 forlot 40% av netthandlere nettbutikken dersom det tok mer enn fire sekunder å laste siden, i dag sier kilden at det ikke skal mer til enn to sekunder. Dette sier hvor stor betydning hastigheten virkelig har. Med bruk av Google PageSpeed Insights har jeg funnet ut at BliVakker.no har en lav hastighet. På mobil viser hastigheten en score på 52 av 100, mens på PC har hastigheten til BliVakker.no en score på 55 av 100. Dette er lavt og bør forbedres. Skjermbilde 2016-05-22 kl. 19.21.38

Terningkast: 3

6. Kundetilfredshet

På nettsiden finnes det en «om BliVakker.no»-side. Der står det at butikken har mottatt en rekke utmerkelser. “I 2015 ble vi kåret til Folkets Nettfavoritt og Årets Sørlandsbedrift. I tillegg har vi vært nominert som Gassellebedrift i fire år på rad. For oss er det viktig at du er fornøyd når du handler. Vi har fokus på gode priser og rask levering og er også å finne hos Trygg E-handel og Trustpilot.” Dette er bevis nok i seg selv om at nettbutikken er en innertier hos kundene. På Facebook har nettbutikken også fått tilsynelatende mye god omtale og kundene virker generelt tilfreds med BliVakker.no. Best av alt så har nettbutikken en omtalefunksjon som viser både positive og mindre positive omtaler, man kan enkelt bla seg videre til andre omtaler, og forbrukerne har muligheten til å rangere egne erfaringer med antall stjerner. Under funksjonen ser vi at nettbutikken er blitt rangert med 9,3 ut av 10 poeng basert på 23509 brukervurderinger. Her er det rett og slett ingenting å plukke på – veldig bra!Skjermbilde 2016-05-22 kl. 19.23.02

Terningkast: 6

7. Trygghet

Når jeg tenker trygghet i forbindelse med netthandel så tenker jeg at det skal være litt sånn som Kiwi sier – kjapt, trygt og billig. Billig varierer jo selvsagt (hehe), men det skal være enkelt rett og slett. Et av Robert Cialdinis påvirkningsprinsipper omhandler knapphet. Dette er et prinsipp mange bedrifter bruker. Dette prinsippet handler om at mange ofte manipulerer ved å spille på dårlig tid o.l. “Skynd deg, kun 2 billetter igjen!” Dette ser jeg ikke på noen måte hos BliVakker.no, noe jeg er glad for. Knapphetsprinsippet skal i grunn føre til økt salg i form av motivasjon, da en mulighet fremstår som mer verdifull for oss når den er mindre tilgjengelig, men for mitt eget vedkommende finnes det ikke motiverende. Heller irriterende. I tillegg har vi sett på trygghet i form av betaling, som viser seg å være veldig lovende. 

Terningkast: 5

8. Kundekommunikasjon

Skjermbilde 2016-05-22 kl. 19.33.46

I skrivende øyeblikk har BliVakker.no 235 087 likerklikk på deres Facebook side, 44 900 følgere på Instagram og 4 606 følgere på Twitter. En stor tilhengerskare forsterker Cialdinis prinsipp om sosiale bevis. Mennesker bestemmer seg for hva som er fornuftig for dem å gjøre i en situasjon ved å se på hva andre gjør i den samme situasjonen. Sosiale bevis aktiveres av bevis for hvordan andre tenker, føler eller handler. Sosiale bevis forsterkes av bevis fra mange andre, like andre og av usikkerhet. Jo større tilhengerskare, desto større sannsynlighet for nye kunder. Facebook-siden oppdateres omkring 3 ganger om dagen, noe som med andre ord er jevnlig. Oppdateringene varierer med alt fra videoer, nyheter og tips både på Facebook og Instagram, noe som er bra. De svarer også på de aller fleste henvendelser der på en hyggelig og profesjonell måte. Dessverre er de ikke like flittige på å oppdatere Twitter-kontoen, hvor det ikke har vært aktivitet på over ett år. 13285549_10154307447074749_2082359372_n

For å nå ut til målgruppen vil jeg anbefale en noe ryddigere Instagram profil. Den blir i noen grad litt barnslig for min smak, og er nok mer egnet jenter i en alder av 10-18 år. I og med at de også har produkter for herrer kan det være en idé å ha en nøytralisert Instagram profil i flere farger enn bare rosa, og kanskje hakket mindre emojies. Men igjen, det er min smak. 

Terningkast: 4

9. Priser og utmerkelser

Priser og utmerkelser går gjerne hånd i hånd med kundetilfredshet. BliVakker.no fikk utmerkelsen «Årets Nettfavoritt» i 2015, og «Årets Sørlandsbedrift» antakelig da kontoret ligger i Kristiansand, og ikke minst en plass på listen over Norges 50 mektigste nettbutikker 2015. Med andre ord er det en konkurransedyktig nettbutikk med svært fornøyde kunder. 

Terningkast: 5

10. Konsept og strategi

“BliVakker.no er Norges største nettbutikk for veletablerte og kjente merkevarer innen hår-, hud-, sminke- og parfymeprodukter. Vi fører merkevarer fra blant annet TIGI, Joico, Redken, KMS, Biosilk, Bare Escentuals, Decléor, Dermalogica, GHD og mange flere. Hos oss finner du over 150 forskjellige merkevarer og har alltid gratis frakt på alle ordre.” – BliVakker.no. Konseptet til nettbutikken virker å være massivt vareutvalg med lave priser, hvilket er et fint konsept. Etter å ha gjort litt research ser jeg at det er gode priser og gode merkevarer. Faren kan være at det utvikler seg i å ende opp som kvantitet ovenfor kvalitet, noe som bør være motsatt når det er så mange lignende nettbutikker. Men foreløpig tilbyr de både kvalitet og kvantitet. 

Terningkast: 5

Konklusjon

BliVakker.no er en særdeles god nettbutikk i sin bransje, etter hva jeg har sett og lært de siste timene. Fokuset på kvalitetsvarer til gode priser er godt rettet mot deres målgruppe – bestående av både gutter og jenter i en forholdsvis ung alder. Nettbutikken kan bli noe ensidig i form av design og farger, det er mye rosa og mye emoji-bruk. Nettbutikken utgir et godt førsteinntrykk, dessverre med en lav hastighet vedrørende lasting av siden, selvom det ikke var noe bemerkelsesverdig for mitt vedkommende. BliVakker.no lever opp til utmerkelsene sine og er trolig svært godt likt av tilhengerskaren. Generelt er det veldig lite som trengs av forbedring, men noen tiltak kan gjøres for at nettsiden vil være helt optimal. 

Totalt terningkast: 5


Kilder og videre lesning:

BliVakker.no

Ti viktige kriterier for for nettbutikker (Ehandel)

Google PageSpeed Insights

Norges 50 mektigste nettbutikker 2015 (Netthandel, juni 2015)

How to write blog posts that generate leads (Quicksprout, september 2014)

How website speeds affects online sales (Tribes, oktober 2013)

 

 

 

Hvilken versjon av deg selv er du på sosiale medier?

13183097_10154272477089749_490825619_n

Hovedgrunnen til at jeg valgte å spesialisere meg innen digital markedsføring var for å lære mer om sosiale medier og hvorfor våre medievaner er slik de er. Hvordan har det seg slik at noen oppnår enorm suksess via sosiale medier, mens andre klarer å sette seg selv i et negativt lys? Hvorfor har vi et så ulikt syn på hvor grensen går i sosiale medier, og hvor går egentlig grensen? 

Vi ser at medieutviklingen er i stadig endring. Noe kommer og går, mens noe er kommet for å bli. Eksempelvis sosiale medier. Sosiale medier definerer mye av det vi kaller for online markedsføring – hvilket hovedsaklig er så enkelt som markedsføring på nett. Facebook har utviklet medietjenesten Instant Articles. Nyere tenkning og teknologi har ført til at Instagram fører reklame og sponsede innlegg. På Twitter kan du få både nyheter, reklame, og enkelt holde deg oppdatert på det som foregår rundt deg. 

I følge IPSOS har 79,1% av den norske befolkning en profil på Facebook, mens 79% er brukere av tjenesten. Hvorfor bruker vi egentlig så mye til på sosiale medier? Jeg vet ikke hvorfor du bruker tid på sosiale medier, men jeg vet min egen årsak. Det er at kommunikasjonen er blitt svært forenklet – og gratis. Jeg kan snakke med familien på Facebook, jeg kan sende bilder og videoer på Snapchat, og jeg kan holde meg oppdatert på mine venners hverdag på Instagram. For ikke å snakke om at sosiale medier skaper nettverkseffekter. “Denne effekten tar utgangspunkt i at antallet forbindelser mellom deltakerne i nettverk vokser mye raskere enn antall deltaktere” – Arne Krokan. Jeg opplever sosiale medier som positivt, men som alt annet byr medieutviklingen på både muligheter og utfordringer. 

Sosiale mediers påvirkningskraft

13183010_10154271947409749_1230736444_n
Bilder lånt fra Heltnormalt.no

En person kan fremstille seg for å være en annen person på sosiale medier enn det realiteten egentlig tilsier, da man gjerne har en oppfatning av hva “idealet” er. Det kalles vel strengt tatt å pynte litt på sannheten, og det er da ikke ulovlig, men hvorfor får vi slike ideer om at en annen versjon av oss selv er bedre enn vårt egentlige, virkelige jeg? Jeg tror mye av svaret ligger i kombinasjonen av sosiale mediers påvirkningskraft og ens egen usikkerhet. Det såkalte ordet “ideal” er et bilde vi ofte danner oppe i vårt eget hode, da vi gjerne tror at vi vil oppnå større sosial aksept dersom vi er slik og sånn. En «like» eller «tommel opp» symboliserer ikke nødvendigvis bare at noen liker og er enige i det du publiserer, men det er kanskje en bekreftelse enkelte behøver for å føle seg vel. Cecilie Staude skriver følgende på sin blogg: “å være interessant og relevant for alle – hele tiden, har jeg nå insett er vanskelig. Jeg prøver, men ender opp i frustrasjon – trolig fordi det ikke er mulig. Det verste vil være å ende opp i passivitet fordi jeg ikke klarer å innfri forventninger til at folk ønsker å bli kjent med folk – ikke statiske merkevarer. Derfor vil det være langt lettere å beholde masken fra lørdagens maskeradeball enn å lette på sløret.” 

Den påvirkningskraften sosiale medier har kan for noen være svært negativ – og i noen tilfeller farlig. I det store og hele ønsker jeg ikke å videre utdype hva jeg mener med farlig, men vi er alle klar over hva utfallet kan være dersom sosiale medier har en ekstremt negativ innvirkning på noen. På den annen side kan påvirkningskraften fra sosiale medier også medføre mye positivt. Påvirkningen/presset fra utvalgte mediekanaler kan blant annet føre til at man ønsker å yte sitt aller beste, eller rett og slett bare utgjøre en vesentlig forskjell i hverdagen. Jeg har et inntrykk av at det blir hva man gjør det til – som alt annet her i livet. Som Staude også skriver i blogginnlegget sitt, så er det vanvittig befriende å se at andre går sine egne veier, uavhengig av hva såkalte omdømmeeksperter måtte mene. Nå snakker jeg for mitt eget vedkommende, men jeg styrer selv hva jeg lar meg bli påvirket av og ikke. Enkelte ting er ikke like viktig å bekymre seg for. 

19

Har «ytringsfrihet» en tendens til å bli misbrukt?

Hvilken rolle spiller sosiale medier når det kommer til maktdeling og demokrati? Blant annet er det ikke lenger slik at et fåtall mennesker sitter med mye makt i et samfunn. Sosiale medier åpner opp for debatter og demonstrasjoner hvor alle kan delta. Om du er rik, fattig, religiøs, norsk eller utlending har ingen betydning – alle kan ytre sin mening. Som en konsekvens av sosiale medier kan derfor maktforholdene i offentligheten endres betraktelig. 

Før sosiale medier var det trolig mer utfordrende for blant annet forbrukere å komme med innspill, dele erfaringer og å si sin mening om eksempelvis produkter eller tjenester. Grunnet sosiale medier er dette nå enklere enn noen gang, og forbrukere sitter på en helt egen makt ovenfor markedet, nemlig forbrukermakt. Det som kjennetegner forbrukermakt er at forbrukerne gjerne samles i et fellesskap på nett, hvor de går sammen og diskuterer og deler. Forbrukerne har av den grunn større sjanser for å bli sett og hørt, da de står sterkere sammen og gjerne har en større innflytelse. Jeg vil anta at folk flest synes dette er en positiv konsekvens av de mer moderne mediekanalene, og håper det bidrar til en generelt økt oppmerksomhet rundt kvalitet og kvantitet ovenfor produkter og tjenester.

Vi har ikke gått helt bort fra offline markedsføring og over til online markedsføring, men de to markedsføringsformene komplementerer hverandre. Dette ser vi blant annet når det kommer til politikk. Det er ikke lenge siden informasjon og markedsføring om norsk politikk var begrenset. Vi har alltid hatt tilgang til aviser og nyheter på nett, men etter sosiale medier har dette fått en endring og forbedring. Jeg kan ikke skryte på meg å være veldig politisk engasjert, til tross for at jeg bruker stemmeretten. Nå kan jeg følge flere politikere i sosiale medier, og det gjør noe med meg som en interessent. Politikerne markedsfører seg gjerne på en annen måte enn selgere, men de holder følgerne oppdatert på hva som foregår i samfunnet og hvilke endringer de ønsker å jobbe med. Tidligere har jeg hatt behov for å rådføre meg med familie, venner og jeg har til og med brukt Google for å finne ut av hvilke partier som bruker ressursene sine på det jeg synes er viktig. Som tidligere nevnt styrer jeg selv hva jeg lar meg bli påvirket av i sosiale medier, og det at flere politikere er tilgjengelige og aktive på sosiale medier gjør at jeg som velger får større makt. 

 

31

Åpen og offentlig kommunikasjon fører naturligvis også med seg noen negative konsekvenser. Blant annet påvirkningskraften jeg har skrevet om, men også interne konkurranser og nettmobbing. Nye tall fra den kommende Barn og medier-undersøkelsen 2016 viser til at totalt 15% av norske barn og unge mellom 9-16 år sier at de har opplevd å bli mobbet på nett, mot det totale antallet 13% fra 2014. Disse tallene er skremmende, men dessverre en konsekvens av at alle kan kommunisere og publisere offentlig på nett. I en ung alder er det ikke lett å se konsekvensene av mobbing. Jeg har et intenst ønske om at mobbing skal ta slutt, men da innebærer det at vi som faktisk ser konsekvensene er gode rollemodeller i de sosiale mediene. 

Og når voksne mobber da? Jeg har vært vitne til voksne som mobber på nett og i sosiale medier, og et fellestrekk noen har er at de gjerne skjuler seg bak ordet ytringsfrihet. “Dette er min mening” er ikke sjeldne utsagn. Jeg har også mine egne meninger, men så er jeg fullstendig klar over at ikke alle mener det samme som meg – og det er det vi kaller ytringsfrihet. Ytringsfrihet er ikke personlige angrep på noen over internett, det er ikke stygge kommentarer som får andre til å føle seg mindreverdige. Ytringsfrihet skal gi rom for diskusjon og debatt på en voksen og real måte. Jeg tror at voksne som mobber fort kan oppleve det som kalles selvdestruktiv adferd. Mobber du andre i all offentlighet i sosiale medier kan det ikke bare skade ens eget omdømme, men også andres. Jeg har mine mistanker om at det også kan skade fremtidige jobbsituasjoner. Et dårlig valg kan hjemsøke en lenge.

Vi ser at sosiale medier endrer maktbildet i noen grad. Som forbruker og enkeltindivid har jeg en større påvirkningskraft, og dette er noe jeg kan bruke til min egen fordel. Fokuset bør ligge i det å gjøre positive endringer, og det å forvalte makten på en positiv måte kan forhåpentligvis styrke debatter, istedenfor å styrke mobbing. 

Man kan ikke unngå å tråkke på noen tær i løpet av livet, men man kan trå varsomt

 

Rent avslutningsvis vil jeg dele Svein Tore Marthinsen sine tre tips til hvordan snakke sammen på en god måte på nett;

– Tenke seg om før ytring
– Si ifra når andre går over streken
– Velvilje

 


Kilder og videre lesning: 

Nettverkseffekter (Krokan, Januar 2014)

IPSOS’ tracker om sosiale medier

Om å by på seg selv i sosiale medier, være raus! (Cecilie Staude, mars 2011)

Nye tall om digital mobbing (Medietilsynet, februar 2016)

Politisk kommunikasjon (Svein Tore Marthinsen, april 2016)

 

Når noe positivt blir negativt

iphone-388387_960_720

Vi har fått i oppgave av foreleser Karl Philip å skrive om et problem vi ønsker å løse. Jeg må innrømme at det har vært utfordrende å komme i gang med dette innlegget. Jeg har begynt på flere innlegg som jeg senere har slettet, da jeg ikke klarte å fokusere på oppgaven. Etter mye prøving og feiling kom jeg frem til at jeg kanskje ikke har et uløst problem, eller kanskje jeg bare ikke er klar over det enda. Men selv om ikke jeg har et problem, så vet jeg om noen andre der ute som har det. Nemlig den eldre generasjonen og noen av deres utfordringer med den digitale utviklingen. Nå tror jeg ikke det har seg slik at alle over 67 år synes den moderne teknologien er like avansert, men jeg vet at veldig mange eldre plages av dette da det begrenser hverdagen i stor grad dersom man ikke holder følge med utviklingen. Jeg ønsker å ta opp dette temaet da det er viktig å inkludere de eldre, og fordi det rett og slett vekker empatien i meg. Jeg belyser innlegget med punkter som hva, hvorfor og hvordan. 

Hva…

Gjør de eldre når ny teknoligi endrer nære relasjoner? Det å opprettholde kontakten med venner og familie er for mange enklere enn noengang, mens for noen andre er det kanskje blitt vanskeligere. Personlig har det å chatte på Facebook med min familie blitt mye vanligere enn det det var for et par år siden. Nå nylig introduserte jeg min mor for Snapchat med replikken “nå blir det enklere for deg å følge med på hva vi barna gjør”. Og det er faktisk bare sånn det er. Dessverre er det blitt sånn at det å plukke opp telefonen og ringe ikke lenger er like “viktig” når familien kan holde seg oppdatert på hverandres hverdag via sosiale medier. En brukerkonto på sosiale medier er det ikke alle som har, spesielt ikke alle besteforeldre. Den digitale utviklingen har dessverre lett for å skape et digitalt skille mellom eksempelvis min generasjon og den eldre generasjonen. Jeg har derfor stor forståelse for de eldre som synes overgangen fra det analoge til det digitale er vanskelig. 

Gjør de eldre når bankene forsvinner? Dette er det eksempelet jeg mener best beskriver utfordringer som oppstår hos de eldre. En tjeneste de har benyttet seg av i alle år er ikke lenger tilgjengelig på lik linje som før. “Eldre medlemmer og deres pårørende har ringt og uttrykt bekymring for konsekvensene av DNBs nedlegging av 57 filialer.”  Overskrifter som dette og “eldre raser over banknedleggelser” florerer på internettet. 1. januar 2016 trådde en ny finansforetakslov i kraft. Den sier at; “finansforetaksloven lovfester en plikt for banker til å motta kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig for kundene i form av kontanter i samsvar med kundenes forventninger og behov.” Dette innebærer bank i butikk, som vil si at man fremdeles kan levere giro manuelt, samt uttakk og innskudd av kontanter. Bank i butikk er trolig en god erstatning, men dog kan det se ut som om noen eldre er skeptiske til tjenesten da ikke alle kunder føler at Joker er like trygt som banken. 

Hvorfor…

Er dette et viktig tema? Den digitale utviklingen gir oss mange goder. En forenklet hverdag og større nettverk er nøkkelord jeg mener beskriver noen av de godene vi får. Vi rykker stadig fremover fra private goder til kollektive goder, og jeg mener det er nettopp disse godene som utgjør en enklere hverdag. Derfor er det også viktig at vi ikke glemmer de eldre. De som kanskje ikke er like selvsikre i det teknologiske samfunnet, og de som gjerne ønsker veiledning. Tenk at noe som kan være så positivt for noen, kan være så negativt for andre. 

Hvordan…

Kan du og jeg bidra? En foreleser gav meg inspirasjonen til det å kunne tilby kursing. Dette krever hverken en stor anstrengelse eller mye ressurser. Først og fremst mener jeg dette er noe enhver kommune bør kunne tilby med jevne mellomrom, og jeg kunne selv tatt på meg ansvaret med å stille opp og hjelpe til. Jeg vet av egen erfaring at det å bryte ut av et vanemønster og over til noe jeg er usikker på kan være utfordrende, men dersom jeg kunne mottatt veiledning i situasjonen så ville det gjort overgangen enklere. En av mine medstudenter Rebekka Harbak, skrev et genialt innlegg hvor hun luftet ideen sin om å utvikle en app som kunne tilby elever å få råd og veiledning av andre elever med god kompetanse. Dette inspirerte meg til ideen om å utvikle en app for eldre også. Jeg mener, når de eldre likevel “tvinges” ut i det teknologiske samfunnet kan det være ideelt at de har et sted hvor de kan dele erfaringer og stille spørsmål til hverandre. Jeg ønsker rett og slett som Rebekka sier, at det kan være et sted for de eldre å knyttes opp mot hverandre. Dette er ikke nødvendigvis like interessant for alle, men kanskje for de som har et ønske om å være mer digitalt aktive. Jeg ønsker med dette å poengtere at det ikke krever så mye. Bare det å være oppmerksomme, hjelpsomme og støttende anses å være en god start. 

old-age-360714_960_720


Kilder og videre lesning: 

Eldre og den digitale verden (Docplayer)

Pensjonistforbundet skeptisk til post- og bank i butikk (SMP, oktober 2014)

DNB legger ned – seniorsaken (Seniorsaken, februar 2016)

Skiftet bank – opplevde at 68 år som kunde ikke betydde noe (Seniorsaken, februar 2016)

Bank i butikk (Seniorsaken, februar 2016)

Årets aktuelle markedsføringstrender

tablet-313002_960_720

Digitale markedsføringstrender 2016

Vi blir eksponert for markedsføring daglig, og markedsføringen kommer i så utrolig mange varianter at vi kanskje ikke alltid er bevisst over eksponeringen. Innholdsmarkedsføring, mobilmarkedsføring og videomarkedsføring er alle markedsføringskanaler som har vært i vinden de siste årene og det er ingen unntak i 2016. Annonseringsmetodene som benyttes i år er ikke nødvendigvis nye, men de utvikler seg og blir større, hvilket endrer konkurransebildet. Derfor kan det være gunstig å holde seg oppdatert på de nyeste trendene innen digital markedsføring. 

Screen-Shot-2016-02-08-at-14.41.29

Snapchat, Instagram & Facebook

Alle disse sosiale mediene har millionervis av brukere daglig, og er trolig de markedsføringskanalene med mest makt og påvirkning per dags dato.

«To talk about digital as some kind of separate entity is to not understand it. Our lives ARE digital is not a thing, it is simply a more flexible, response and efficient way to do business.» – Jeff Dodds

Snapchat: Det at appen benyttes til markedsføring er relativt nytt. Appen består av kortvarige og impulsive delinger, noe som gjør at brukerne er svært oppmerksomme. Nå er det sånn at flere og flere kjendiser og bloggere åpner sin private Snapchatkonto slik at alle og enhver kan følge med på deres “mystories”. Personlig følger jeg flere offentlige personer både på Snapchat og Instagram. Noe jeg nylig har lagt merke til er at norske kvinnelige bloggere får sponset antrekk o.l og reklamerer for dette med rabattkoder på Snapchat. Et eksempel på dette er at de tar en snap av rabattkoden for deretter å formidle at rabattkoden er tilgjengelig like lenge som en mystory varer – 24 timer. Appen tilbyr også flere funksjoner som nå benyttes til markedsføring. En av mine medstudenter Hannah Lindelien har skrevet et godt innlegg om hvordan sponsede linser er blitt en enkel, men effektiv måte å bruke appen til markedsføring. Her er tips til hvordan bruke Snapchat til markedsføring. 

Instagram: Markedsføringen på Instagram fungerer i stor grad på lik måte som Snapchat. Her ser vi at «hashtags» har en stor betydning. #sponset og #reklame er vanlige hashtags som brukes for å vise at noe er sponset eller reklame fra en annen annonsør. På bildet nedenfor ser du et godt eksempel på hvordan annonsering på Instagram blant annet kan se ut. Her er 6 grunner til at du skal bruke Instagram til markedsføring.

12910058_10154158337904749_1968476874_n
Skjermdump

Facebook: Facebook er ikke en ukjent markedsføringskanal og deres nyeste (og svært omdiskuterte) funksjon er Instant Articles, som gjør at Facebook-brukere kan lese saker de finner på det sosiale nettverket uten å forlate Facebook. Det betyr at du kan lese saker fra en nettavis uten å gå inn på nettavisens originale side. Facebook er blitt en stor distribusjonskanal og tilbyr flere former for markedsføring. Blant annet ved bruk av filmer, nettbutikker, offentlige personer og mye mer. Her er tips til “do’s and don’ts” ved bruk av Facebook til business. 

Innholdsmarkedsføring

Innholdsmarkedsføring er heller ikke en ny markedsføringsmetode, men den er under kontinuerlig utvikling og forbedring. På bloggen Markedsheltene.no får vi en god forklaring på hva innholdsmarkedsføring defineres som; “innholdsmarkedsføring er en markedsføringsteknikk hvor man skaper og distribuerer relevant og verdifullt innhold for å tiltrekke seg, etablere en relasjon med og engasjere en tydelig definert målgruppe – med et mål om å stimulere til lønnsom kundeadferd.” Blogginnlegg, podcaster og webinarer er eksempler på nyere bruk av denne typen markedsføring. Jeg vil tørre å påstå at bloggere har særdeles stor makt ved bruk av innholdsmarkedsføring. Vi har alle hørt om Sophie Elise som kan få tenåringsjenter til å klikke hjem klesplagg på rekordtid eller til og med få leserne sine til å boikotte Freia påskeegg. For en makt, og for en mulighet! Kjente bloggere som denne jenta har ekstremt gode vinnerodds når det kommer til å vise seg frem og formidle noe. Enten innholdet anses som relevant eller irrelevant – det blir sett og hørt. En av våre dyktige forelesere dette semesteret er Karl Philip Lund som på sin blogg Stammen.no oppfordrer alle studenter til å bloggeOg spør du meg så bør alle bedrifter som er på utkikk etter en ny forretningsmodell blogge. Det krever gjerne en plan og innsats til for å lykkes, men det å opprette en blogg er noe alle kan gjøre. 

Videoannonsering

Denne videoen er fra 2013, men den gir en enkel og god forklaring på effektiviteten av videobruk og hvor fort markedet for videoer har vokst. Ulempen med videoannonsering er at det krever ofte mye ressurser og i noen tilfeller penger, og at den gjerne bør være interessant og relevant for segmentet/målgruppen fra start til slutt. Fordelene er mange! Her kan man få mye for veldig lite. Okei så krever det som sagt ressurser, men det er en liten pris å betale dersom man virkelig når ut til de riktige menneskene og får vist frem budskapet. “Å lykkes med videomarkedsføring handler om kvalitet, ikke kvantitet. Tenk strategi, interaktivitet og selvsagt, godt innhold. I Norge er det fortsatt mye å gå på innenfor feltet, så vær kreativ og kom i gang.” – Janniche Adolfsen


 

Kilder:

Innholdsmarkedsføring (Markedsheltene, Juli 2013)

Marketing trends 2016 (SmartInsights, Februar 2016)

Trend 2015: videomarkedsføring (Webgruppen, Januar 2015)

 

 

“Ta deg sammen”

… Haha, om jeg fikk én krone for hver gang jeg tenkte den tanken. Uten å bli altfor metaforisk så vil jeg meddele at jeg har vært en tur nede i kjelleren i et forsøk på å finne motivasjonen. Motivasjonen til dette faget faktisk. Som Karl Philip indirekte sa under en forelesning så kan den studentlisten (studentblogger 2016) påvirke litt begge veier. Enten kan den være dødsmotiverende, eller så kan den rett og slett være noe negativ. For min del har det vært sistnevnte. Ikke i størst grad på grunn av selve rangeringen (hvor jeg forøvrig er på nummer 33 nå), men fordi det er så synlig ikke bare ovenfor andre, men ovenfor meg selv at jeg ikke har gjort en skikkelig innsats for å komme meg høyere opp på blogglisten. For hva kan de over meg på listen tilby bloggen som ikke jeg kan? Ingenting. Jeg har nøyaktig de samme redskapene og utgangspunktene som mine medstudenter, men jeg har ikke vist mitt potensiale.

Det er mye som kan være demotiverende her i livet, det vet jeg. Men det blir hva du gjør det til også da. Eksempelvis syntes jeg ikke at hver arbeidsdag i matbutikken jeg jobbet i tidligere var like spennende, men jeg smurte på smilet og tilbudte kunden poser og kvittering. Det gav ofte en rullerende effekt hvor kunden smilte og var høflig tilbake, og plutselig er det ikke så ille likevel. Det er litt sånn det er for meg å sitte på skolebenken nå også. Jeg har som folk flest gått på skolen i mange år nå, og kjenner at jeg er veldig klar for arbeidslivet. Dessverre vil ikke det å lengte til uteksaminering bidra til et mer interessant semester.

Man kan ikke peke fingre når man er ansvarlig for egen innsats.

 

Mine medstudenter er vanvittig flinke, og noen av de på blogglisten er så engasjerte og aktive at jeg noen ganger lurer på om vi går i samme klasse. Det er ikke noe jeg misunner – det er noe jeg beundrer.motivation-721825_960_720

Jeg er stor fan av Erik Bertrand Larssen. Bøkene hans, foredragene hans og hele han generelt. I boken hans “Bli best med mental trening” snakker han kontinuerlig om den såkalte «godfølelsen». Det er den følelsen som oppstår når du vet at du har vært den viktigste årsaksfaktoren i det du har utrettet. Jeg anser godfølelsen som den gleden jeg får når jeg virkelig har gjort meg fortjent til noe. Så.. jeg kan velge. Jeg kan sitte å lengte til sommerferien, eller jeg kan fortsette med det ønsket om å lære mer om faget og gjøre en større innsats. Kanskje godfølelsen ikke er så uoppnåelig som man tror.

Hva er egentlig en «drømmejobb»?

Foreleser Karl Philip Lund som står bak bloggen Stammen.no har gitt oss en ny bloggoppgave. I dette innlegget skal jeg definere drømmejobben min, men hva er egentlig en drømmejobb? Som han skriver i innlegget jeg lenket til, så finnes det ingen fasitsvar på hva en drømmejobb er. Jeg sitter hvert fall ikke med fasitsvaret.

Det jeg derimot vet, er at definisjonen på drømmejobben er svært individuell. For noen handler kanskje drømmejobben i størst grad om lønn og inntekt, for noen handler det kanskje om lidenskap og spenning. I arbeidslivet handler det ikke kun om hva du som ansatt kan tilby en bedrift. Det handler også om hva bedriften kan tilby deg, noe jeg anser som en svært viktig faktor i jobbsøkerprosessen. Jeg er fremdeles ikke helt sikker på hva jeg ønsker å jobbe med når jeg er ferdigutdannet, og det ser jeg ingen skam i. Heller tvert i mot, da jeg kan fortsette å videreutvikle mine kunnskaper og verdier i en retning jeg selv tror jeg vil trives med. I dette innlegget vil jeg etter beste evne forsøke å beskrive hvilke kvaliteter og egenskaper jeg ser etter i en jobb. Jeg vil også redegjøre kort for hvilke kunnskaper jeg ønsker å ta med meg videre i arbeidslivet. 

direction-1033278_960_720

Arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøet i en bedrift setter (etter min mening) standarden for den grunnleggende trivselsfaktoren. Jeg trives svært godt med å jobbe sammen med andre mennesker, og derfor er det viktig for meg å kunne jobbe med mennesker som er samarbeidsvillige og som ønsker å “løfte hverandre opp”. Arbeidsmiljø handler dog ikke bare om menneskene man jobber med, men også selve arbeidsplassen. Jeg ønsker en behagelig arbeidsplass hvor jeg får muligheten til å gjøre mine arbeidsoppgaver uten å kontinuerlig bli forstyrret av andre omgivelser. Når jeg ser for meg et godt, behagelig og stabilt arbeidsmiljø, så ser jeg for meg gode HMS-rutiner (helse, miljø og sikkerhet). Da vi nylig var innom Google-kontoret i Dublin kjente jeg at jeg ble veldig inspirert. For de som ikke har vært der så må jeg bare si wow, for et sted! Vi snakker svømmebasseng, treningsstudio, restauranter, små kjøkken strategisk plassert i hver etasje slik at de ansatte til enhver tid skal ha tilgang til snacks og drikke, små “lounger” hvor de ansatte kan ta seg en hvilepause og så utrolig mye mer. Nå er det riktignok ikke slik at disse fasilitetene er det som avgjør en arbeidsplass i mitt tilfelle, men det er vel lov å si at man blir fristet? 

Penger eller passion?

Ja takk, begge deler?! Noen jobber for å leve, mens andre lever for å jobbe. Og det er helt i orden, men jeg mener det ikke nødvendigvis behøver å være slik. Hvorfor skal man måtte velge det ene eller det andre? Jeg kjenner flere som har en lidenskap for jobben sin, og som samtidig tjener godt. Her handler det igjen om verdier – hva er viktig for deg? Helt siden jeg var yngre har jeg alltid sagt til mine foreldre at “når jeg blir voksen vil jeg glede meg til å gå på jobb”. For meg betyr det så vanvittig mye mer enn millioninntekter og materielle verdier. Når jeg først skal jobbe store deler av livet er det viktig at jeg trives. Dersom det i fremtiden skulle vise seg at jeg får en jobb jeg mistrives i, så har jeg ingen intensjoner om å “holde ut” der. Da prøver jeg heller på nytt!

Arbeidsrutiner

Når det gjelder arbeidsrutiner er jeg todelt. Jeg anser meg selv som heldig dersom jeg får jobbe et sted hvor jeg har faste rammer, samtidig som det er et sted hvor det er rom for fleksibilitet. Det innebærer kanskje arbeidstider fra 8-16 hvor jeg får muligheten til å jobbe litt i team, eller i mitt eget tempo. Eller det innebærer kanskje konkrete arbeidsoppgaver, men igjen fleksible arbeidstider. 

Hvem er jeg og hva vil jeg?

De som kjenner meg best vet at jeg er en som tenker mye. Jeg filosoferer mye, og går gjerne i dybden på ting. Derfor valgte jeg også bachelorstudiet Markedsføring og merkevareledelse på Høyskolen Kristiania. I faget får vi ikke bare grunnleggende kunnskap om hva markedsføring og salg er, men vi får vite hvorfor noe blir gjort slik og sånn. Hvorfor blir noen produkter mer attraktive enn andre, og hvorfor handler forbrukeren slik han/hun gjør. I faget får vi vite mer om de grunnleggende psykologiske prosessene som gjør at merkevarer betyr så mye i vårt samfunn, og derfor synes jeg faget er interessant. 

På halvannet år med markedsføring og merkevareledelse har jeg lært mye om faget, men også veldig mye om meg selv. Jeg har funnet ut at selve forbrukerbiten av faget er det jeg finner mest interessant. Derfor ønsker jeg å jobbe med å bli bedre kjent med forbrukeratferden vår. Hittil i dette semesteret med digital markedsføring har jeg også funnet ut at jeg er glad i å skrive. Det å skulle blogge har jeg opplevd som intenst, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg har måttet gå noen runder med meg selv før jeg klarte å akseptere det å skulle blogge. Det å gå ut av komfortsonen er bare gøy, men det å skulle gå ut av komfortsonen i all offentlighet var jeg ikke like begeistret for. 

Når det er sagt så har jeg fått en mersmak for denne bloggingen. Ikke nødvendigvis selve bloggen, men det å kunne skrive akkurat som jeg vil uten å måtte tenke i en akademisk retning. Her er jeg åpen, og dette er min digitale dagbok. Jeg er i min egen lille boble når jeg skriver, og da koser jeg meg også. 

Så hva er egentlig drømmejobben?

Jeg sitter ikke med noe fasitsvar enda, mest sannsynlig aldri. Men jeg vet at jeg vil jobbe med mennesker. Jeg vil lære mer om forbrukere og markedsføring, og jeg vil skrive. Jeg ser for meg at jeg kunne trivdes med å jobbe for et magasin eller en avis. Mulighetene er mange, og jeg får stadig en bredere kunnskapsforståelse, hvilket forhåpentligvis bidrar til å dytte meg i riktig retning. 

Hvordan få fullt utbytte av Google?

Google… Altså, hvor skal jeg starte? Etter min mening er Google kanskje noe av det hittils beste som har skjedd i den digitale utviklingen. Søkemotoren hvor du kan søke etter alt du måtte lure på. Jeg tror faktisk ikke det har vært ett eneste tilfelle hvor jeg ikke har fått svaret på det jeg lurer på via Google. 

google-1018443_960_720

Vi fikk i bloggoppgave av Arne Krokan å skrive om et konkret kurs som skulle hjelpe oss med å optimalisere våre Google-søk. Kurset er et internettbasert kurs som heter Power Searching with Google, og består av en rekke videoklipp etterfulgt av oppgaver. For å være ærlig trodde jeg at jeg hadde gode nok “Google-skills” fra før av, men det skulle fort vise seg å være utrolig mange teknikker og verktøy jeg ikke visste om. Og dette kurset anbefales virkelig for deg som ønsker å få fullt utbytte av dine Google-søk. 

Referanser fra kurset

I løpet av kurset vil du tilegne deg mye kunnskap, ny som gammel. Noe vet du nok fra før, mens noe er trolig ny informasjon. Jeg har ikke kapasiteten til å skrive om all informasjonen man får fra kurset, så jeg tenkte å gi en liten referanse med fire av de tipsene jeg fant mest nyttige;

Søk via bilde: 
Ja, der lærte jeg noe nytt! Det har hendt at jeg har funnet et bilde eksempelvis fra et reisebyrå hvor jeg tenker at “dit kunne jeg tenke meg å reise”, men så finner jeg ikke ut av hverken reisebyrået eller destinasjonen. Da kan du enkelt lagre bildet, gå inn på Googles bildesøk og dra bildet du har lagret over i søkefeltet. Da vil du få mer informasjon. Charlotte Louise har laget en fin step-by-step med bruk av bilder dersom du er usikker på hvordan det skal gjøres. 

Søkeverktøy:
Denne har du kanskje lagt merke til før, nemlig «Search tools» eller innstillinger for søket dersom søkemotoren din er norsk. Skjermbilde 2016-02-01 kl. 14.39.12Her ser du at du kan spesifisere søket ved hjelp av farger, størrelse, tidsperiode, bruksrettigheter (om bildet er merket for gjenbruk eller ikke) osv. 

Konkretiser søkeordene:
Jeg er (pinlig nok) en av de som stiller Google direkte spørsmål. “Hva er valutaen i Thailand?” – og det er ikke dermed sagt at det er feil å søke på den måten, for spørsmålet har blitt besvart, men det kan ta litt lenger tid dersom du lurer på noe som i utgangspunktet er mer kompleks. Fra nå av forkorter jeg eksempelvis setningen ovenfor til “valuta thailand”, hvilket også forenkler søket. Man behøver heller ikke å bekymre seg for store og små bokstaver i søkefeltet, for Google bryr seg ikke om sånt. 

Rekkefølge:
Små og store bokstaver utgjør som nevnt ingen forskjell for Google, men det gjør rekkefølgen. I kurset får vi opp to skjermbilder av «Himmel blå» og «Blå himmel» – og det ser slik ut. Dermed ser du at rekkefølgen har stor betydning for resultatet du vil oppnå. 

12650596_10153954203519749_96664652_n 12659614_10153954203569749_1516071424_n

 

For et stort utvalg andre referanser kan du ta en titt på Stammen.no hvor du kan du se mine medstudenters blogger, samt deres bidrag til oppgaven om Google. Ønsker du ikke å ta kurset, men likevel er nysgjerrig på flere referanser og teknikker? Da kan du sjekke ut denne siden.

Forretningsmodellen du bør vite om

Da jeg hadde markedsføring som fag på videregående fikk vi i oppgave å opprette en ungdomsbedrift. Dette var riktignok et kortvarig eksperiment, men vi fikk raskt kjenne på voksenlivet da vår bedrift skulle registreres hos Brønnøysundregisteret, og vi selv måtte stå til ansvar for å skaffe sponsorer og et nettverk. Vi hadde vår egen stand på Akershusmesterskapet i Lillestrøm, og var flittige til å reklamere for produktet i den grad det lar seg gjøre når man går på videregående. Selv om dette kun var en oppgave i forbindelse med skolen, så fant jeg fort ut at dette ikke bare var utrolig lærerikt, men også veldig krevende. Dersom jeg virkelig skulle etablert en seriøs og langvarig virksomhet i dag, så er det en rekke ting jeg bør ha kjennskap til.

Fra forretningsidé til virksomhet – prosess

En forretningsidé skal si noe om hvilken kundegruppe/segment som skal betjenes, hvilke behov som skal dekkes, og hvilken kompetanse en bør ha for å kunne imøtekomme de ulike behovene bedre enn andre. Med andre ord skal du med hjelp av forretningsideen forklare hvordan du planlegger å gå fra idé til en velfungerende virksomhet.

Når den grunnleggende forretningsideen er på plass, er det neste steget å opparbeide seg et formål, misjon og en visjon. Det vil si registrering hos Brønnøysundregistrene, hvor en kort fortalt skal fortelle overordnede noe om hva selskapet har utviklet, hva selskapet kan tilby kunden og hvilke mål og visjoner selskapet har for fremtiden. Det er naturligvis en langt mer dyptgående prosess enn dette, men jeg gir deg et lite helhetsbilde av hva prosessen innebærer.

Deretter kommer vi til det jeg skal fortelle deg om i dette innlegget – nemlig forretningsmodellen The Business Model Canvas. Denne forretningsmodellen tar for seg mye av det forarbeidet som allerede er blitt gjort, men vil på et dypere nivå bistå med å gi deg de siste brikkene du trenger for at virksomheten skal kunne lykkes.

Bilde hentet fra Diytoolkit
Bilde hentet fra Diytoolkit

På bildet ovenfor vil du se at forretningsmodellen “The Business Model Canvas” stiller noen viktige spørsmål om hva, hvordan og hvem. Hva vil du trenge av ressurser, hva vil det koste, hva er ditt verdiforslag (hva er det egentlig du selger). Hvordan når du ut til distribusjonskanalene, hvordan vil du oppnå et godt kundeforhold, hvem er en del av segmentet du vil nå ut til og ikke minst hvem vil hjelpe deg i denne prosessen. 

Hvorfor bør du ha kjennskap til denne modellen?

I prosessen med å utvikle en seriøs virksomhet er det mye man må tenke på. Modellen som består av 9 svært aktuelle byggeklosser, kan fungere som en huskelapp og vil hjelpe deg å kartlegge kundesegmenter, verdiløfte, kunderelasjoner, ressurser, partnere, kostnader, inntektsstrøm og kjerneaktiviteter. Modellen er trolig godt kjent da den tar opp alle de viktige dimensjonene en bør ha med i en forretningsmodell – men på en forenklet måte. Det er ikke et komplisert språk og modellen stiller noen konkrete men relevante spørsmål. Jeg tror The Business Model Canvas kan bidra til at flere lykkes i prosessen mot etablering av en virksomhet.

I filmen under får du tips til hvordan du kan få bedre utnytte av modellen. 

På Innovasjon Norge sine nettsider kan du lese om hvordan du lager en forretningsmodell, samt at de har en egen telefonlinje for gründere hvor du kan forklare din forretningsidé og få veiledning videre. 

 


Kilder og videre lesning:

Forretningsplanen – en plattform for å lykkes (Lederkilden)

Forretningsmodell (Innovasjon Norge)

Business Model Canvas (Diytoolkit)